Standard+
Kjøkken
Kjøkkenet har innredning med glatte fronter og benkeplate av laminat. Det er kjøkkenventilator med avtrekk ut. Kjøkkenet er utstyrt med frittstående kjøl-/fryseskap, integrert oppvaskmaskin, platetopp, stekeovn, komfyrvakt og mikrobølgeovn. Vedr. hvitevarer se pkt. "løsøre og tilbehør" i salgsoppgaven.
Bad
Badet har flislagt gulv, flislagte vegger og malte plater i himlingen. Badet er fra før 1997. Rommet er utstyrt med badekar med dusjløsning, servantinnredning og toalett. Det er mekanisk avtrekk i vegg.
Innvendige overflater
Gulv: I hovedsak laminat.
Vegger: Malte plater.
Himling: Malte plater.
Tekniske installasjoner
- Vannledninger: Innvendige vannledninger er i hovedsak av kobberrør. Det er flere stoppekraner på vannledningsanlegget. Første stoppekran på vannledningen er plassert under trappen til kjelleren, og vannledningen kommer fra nabohuset. Stoppekran til leiligheten er plassert i boden i kjelleren.
- Avløpsrør: Innvendige avløpsrør er av støpejern og plast.
- Ventilasjon: Leiligheten har naturlig ventilasjon med friskluftsventiler i yttervegger. Det er periodisk/mekanisk avtrekk fra kjøkken og bad.
- Varmtvannstank: Det er montert en varmtvannstank av typen OSO RS 200, med et volum på 198 liter og en effekt på 2 kW. Tanken er fra 2001.
- Andre VVS-installasjoner: Det er montert en luft-til-luft varmepumpe av typen Mitsubishi Electric på vegg i stuen. Varmepumpen er fra 2019.
TG2
Taktekking
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på taktekkingen.
Konsekvens/tiltak: Tidspunkt for utskiftning av taktekking nærmer seg. Overvåk tilstanden jevnlig. For å få tilstandsgrad 0 eller 1 må tekkingen skiftes ut, men tidspunktet for når dette er nødvendig er vanskelig å si noe om. Når taktekking og undertak begynner å bli gamle, øker risikoen for lekkasjer, noe som kan føre til omfattende og kostbare reparasjoner av underliggende konstruksjoner dersom en ikke foretar tiltak på konstruksjonene før dette oppstår.
Nedløp og beslag
Det er registrert rustdannelser på pipehatten.
Konsekvens/tiltak: Pipehatten bør kontrolleres og eventuelt utbedres eller byttes for å hindre videre rustdannelse, da rust kan føre til redusert levetid og økt risiko for lekkasjer i takkonstruksjonen.
Utvendige trapper
Det er registrert skjevheter i trapp til inngangspartiet.
Konsekvens/tiltak: Skjevheter i trappen bør kontrolleres nærmere, og nødvendige utbedringer bør gjennomføres for å sikre trygg bruk og redusere risiko for snubling eller fall.
Andre utvendige forhold
Det er ikke utarbeidet Tilstandsanalyserapport, vedlikeholdsplan e.l. for fellesdeler i bygget. Bygningen bærer preg av utvendig slitasje og manglende systematisk vedlikehold.
Konsekvens/tiltak: For å lukke avviket iht. NS 3600.2018 må det utarbeides en Tilstandsanalyserapport/vedlikeholdsplan for fellesdeler i bygget. Da dette er opp til borettslag/sameie å rekvirere er kostnadsestimat ikke satt. Det må påregnes vedlikehold og eventuell utskiftning av byggets felles bygningsdeler. Det anbefales at sameiet innhenter en vedlikeholdsplan med tilhørende kostnadsestimat. En slik plan vil gi seksjonseierne nødvendig oversikt over fremtidige vedlikeholdsbehov og økonomiske forpliktelser, i tråd med anbefalingene i NS 3454 Livssykluskostnader for byggverk og prinsippene i NS 3424 Tilstandsanalyse for byggverk. Dette gir grunnlag for å sikre forsvarlig økonomisk planlegging og opprettholdelse av eiendommens tekniske standard.
Overflater
Det er registrert normal bruksslitasje på innvendige overflater.
Det er registrert hakk/skade i laminatgulv i stue.
Laminatgulv på soverom er avsluttet før terskel, slik at det er en synlig glippe på ca. 8 mm ved overgang mot terskel.
Overgangslist på gulv mellom gang og stue har skruer som stikker opp, noe som gir risiko for skade ved bruk.
Himling på kjøkken har korte plateskjøter uten forskjøvet skjøtemønster/forband. Utførelsen vurderes som mindre fagmessig og estetisk, men det er ikke registrert funksjonssvikt knyttet til dette.
Konsekvens/tiltak: Normal bruksslitasje på innvendige overflater har i hovedsak estetisk betydning, men manglende vedlikehold kan over tid føre til økt slitasje og behov for mer omfattende overflateoppussing.
Hakk/skade i laminatgulv i stue bør utbedres for å unngå videre oppflising og skadeutvikling i laminaten. Skaden kan utbedres lokalt, eller gulvbord kan skiftes ved behov.
Glippe ved avslutning av laminatgulv mot terskel på soverom bør utbedres med egnet overgangslist eller tilpasning av gulv/terskel, for å hindre oppsamling av støv/smuss og redusere risiko for ytterligere skade på gulvkant.
Oppstikkende skruer i overgangslist mellom gang og stue må festes, forsenkes eller skiftes for å redusere risiko for personskade, skade på sokker/fottøy og skade på gulvoverflate.
Korte plateskjøter uten forskjøvet skjøtemønster/forband i himling på kjøkken har i hovedsak estetisk betydning. Dersom skjøtene beveger seg eller ikke er tilstrekkelig festet, kan det oppstå synlige riss/sprekker over tid. Utbedring bør vurderes etter ønsket standard.
Etasjeskille/gulv mot grunn
Det er målt høydeforskjell på mellom 15-30 mm gjennom hele rommet. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Målt høydeforskjell på mellom 10 - 20 mm innenfor en lengde på 2 meter. Tilstandsgrad 2 gis med bakgrunn i standardens krav til godkjente måleavvik. Det er målt høydeforskjell i stue/kjøkken på ca. 11 mm innenfor 2 meter.
Det er målt høydeforskjell i stue/kjøkken på ca. 21 mm gjennom hele rommet.
I rom under bad i kjeller er etasjeskiller mot 1. etasje synlig. Her er det registrert lite eller ingen isolasjon i bjelkelaget.
Det er ikke foretatt åpning av øvrige deler av konstruksjonen, og det er derfor usikkert om etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje for øvrig er isolert.
Konsekvens/tiltak: Målte skjevheter i etasjeskiller kan gi redusert brukskomfort og være merkbare ved møblering og bruk av rommet. Videre utvikling bør holdes under oppsikt for å unngå forverring av skjevheter og eventuelle følgeskader.
Lite eller ingen isolasjon i etasjeskiller mellom kjeller og 1. etasje kan føre til kalde gulv, økt varmetap og redusert bokomfort. Dersom kjeller har lav temperatur eller fuktbelastning, kan kalde konstruksjonsflater også gi økt risiko for kondens og fuktskader.
Det anbefales nærmere kontroll av isolasjonsforholdene i etasjeskiller dersom det planlegges oppussing eller tiltak i kjeller/1. etasje. Etterisolering bør vurderes der konstruksjonen er tilgjengelig og der dette er bygningsteknisk egnet, for å redusere varmetap og risiko for kondens.
Pipe og ildsted
Det er registrert rennemerker etter sotvann fra sotluken i kjelleren.
Det er registrert riss og sprekker i pipen, sett fra kjelleren.
Det er montert et eldre ildsted på vaskerommet i kjelleren. Det foreligger ikke dokumentasjon på tilstand, kontroll eller godkjenning av ildstedet eller skorsteinen.
Det er ikke montert ildsted i leiligheten som er tilknyttet pipen.
Konsekvens/tiltak: Rennemerker etter sotvann fra sotluken kan indikere fuktinntrengning eller kondens i skorsteinen. Dette bør undersøkes nærmere for å unngå videre fuktbelastning, luktproblemer og mulig nedbrytning av pipe/skorstein over tid.
Riss og sprekker i pipen kan redusere tetthet og brannsikkerhet. Forholdet må kontrolleres av feier, brannvesen eller kvalifisert fagperson før pipen tas i bruk, for å unngå risiko for brann og røyklekkasje.
Eldre ildsted på vaskerom i kjeller bør ikke benyttes før både ildsted, tilkobling og skorstein er kontrollert og eventuelt godkjent av feier eller brannvesen. Manglende kontroll kan medføre risiko for brann, røyklekkasje og feil bruk av skorstein.
Pipen må kontrolleres før eventuell ny montering eller bruk av ildsted i leiligheten, for å sikre forsvarlig og trygg bruk.
Innvendige dører
Dørvrideren til det ene soverommet er løs.
Dørvrideren på døren til badet har slark. I tillegg er det montert en skrue ved dørvrideren som ikke tilhører det opprinnelige beslaget/vrideren.
Konsekvens/tiltak: Løse dørvridere og slark i beslag kan føre til redusert funksjon, vanskeligere lukking/åpning og ytterligere slitasje på dørblad og beslag dersom det ikke utbedres.
Dørvrider til soverom bør strammes/justeres.
Dørvrider til bad bør justeres eller skiftes ved behov. Feilmontert/uegnet skrue bør fjernes og beslag/dørvrider utbedres på fagmessig måte.
Etasje - Kjøkken - Overflater og innredning
Det mangler håndtak på hjørneskapet.
Benkeplaten har skade i ett hjørne.
Listen på baksiden av benkeplaten mot vinduet er noe løs.
Konsekvens/tiltak: Manglende håndtak på hjørneskap gir redusert brukervennlighet og kan føre til slitasje eller skade på skapfronten ved åpning og lukking. Håndtak bør monteres for å unngå dette.
Skade i benkeplaten kan føre til at fukt trenger inn i platen, spesielt dersom skaden er nær vannutsatte områder. Dette kan medføre svelling og videre skadeutvikling i laminat eller platesjikt. Skaden bør utbedres, eller benkeplaten bør skiftes ved behov for å forhindre ytterligere skade.
Løs list på baksiden av benkeplaten mot vindu kan gi åpninger der vann, smuss og fukt kan trenge ned bak benkeplaten. Listen bør festes eller tettes for å redusere risiko for fuktpåvirkning og videre skade.
Vannledninger
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige vannledninger.
Første stoppekran på vannledningen inn til kjelleren mangler betjeningshendel/ratt, noe som gjør det vanskelig å stenge og åpne vannet på normal måte.
Vannledning og stoppekran inn til kjelleren kommer fra nabohuset, noe som gir en uoversiktlig løsning for vanninntak og avstenging.
Konsekvens/tiltak: Eldre kobberrør har økt risiko for slitasje, korrosjon og lekkasjer over tid. Det anbefales jevnlig kontroll og vurdering av utskifting for å unngå vannskader i bygningen.
Stoppekran uten betjeningshendel/ratt bør utbedres eller skiftes for å sikre rask og normal avstenging ved lekkasje eller vedlikehold, slik at skadeomfanget ved en eventuell vannlekkasje begrenses.
Løsningen der vanninntak og stoppekran kommer fra nabohuset bør avklares med hensyn til eierforhold, tilgang, ansvar for vedlikehold og mulighet for avstenging, for å unngå utfordringer ved lekkasje, vedlikehold eller utskifting av vannledninger.
Avløpsrør
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på innvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på deler av avløpsanlegget.
Det er registrert eldre avløpsrør av støpejern.
Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden anlegget fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre anlegg. Eldre støpejernsrør har økt risiko for korrosjon, avleiringer, redusert gjennomstrømning og lekkasjer over tid. Dersom rørene ikke kontrolleres eller skiftes ved behov, kan dette føre til tette avløp, vannskader og luktproblematikk.
Plastavløp har normalt lengre restlevetid, men skjøter og overganger mellom eldre støpejern og plast bør holdes under oppsikt, da slike overganger kan være utsatt for lekkasjer eller mangelfull tilpasning.
Det anbefales nærmere kontroll av eldre støpejernsrør ved symptomer som lukt, treg avrenning, gjentatte tilstoppinger eller synlige lekkasjer. Utskifting av eldre støpejernsrør bør påregnes på sikt.
Andre VVS-installasjoner
Det har ikke vært avholdt service på anlegget senere år. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på service eller vedlikehold av varmepumpen.
Det er ikke foretatt teknisk kontroll av varmepumpens funksjon eller ytelse i forbindelse med denne befaringen. Årsaken er at slik kontroll krever spesialkompetanse og utstyr som ikke inngår i en visuell tilstandsvurdering.
Konsekvens/tiltak: Anlegget må sjekkes av fagperson, som må utføre eventuelle tiltak på anlegget. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført service og vedlikehold av varmepumpen. Manglende dokumentasjon og oppfølging kan medføre usikkerhet rundt anleggets tilstand, redusert effekt, økt strømforbruk, kortere levetid og økt risiko for driftsproblemer.
Varmepumpen bør rengjøres og vedlikeholdes jevnlig. Service av kvalifisert fagperson bør vurderes dersom dette ikke er utført i senere tid.
Varmtvannstank
Det er påvist at varmtvannstank er over 20 år. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert for varmtvannstanken.
Varmtvannstanken er fra 2001 og har høy alder, noe som medfører økt risiko for funksjonssvikt og behov for utskifting.
Konsekvens/tiltak: Det er ikke behov for utbedringstiltak siden tanken fungerer i dag, men ut ifra alder kan skader plutselig oppstå på eldre tanker. Det anbefales å vurdere utskifting av varmtvannstanken, da høy alder gir økt risiko for lekkasje, korrosjon og funksjonssvikt.
Dersom tanken skulle begynne å lekke, kan dette medføre vannskader i tilstøtende rom og konstruksjoner.
Terrengforhold
Det er påvist dårlig fall eller flatt terreng inn mot grunnmur og dermed muligheter for større vannansamlinger. Terrenget på sørsiden heller mot kjellermuren, noe som kan medføre risiko for vannansamling inntil grunnmuren.
Konsekvens/tiltak: Terrenget bør justeres slik at overflatevann ledes bort fra bygningen.
Dersom terrenget heller mot kjellermuren, øker dette risikoen for vannansamling inntil grunnmuren, noe som kan føre til økt fuktbelastning og potensiell fuktinntrengning i kjeller og grunnmur.
Etablering av tilfredsstillende fall fra grunnmur og god håndtering av overvann anbefales for å redusere risikoen for fuktskader.
Utvendige vann- og avløpsledninger
Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige avløpsledninger. Mer enn halvparten av forventet brukstid er passert på utvendige vannledninger.
Konsekvens/tiltak: Avløpsanlegget må sjekkes. Det bør gjennomføres en tilstandsvurdering av utvendige vann- og avløpsledninger, da både type og alder er ukjent, og mer enn halvparten av forventet brukstid er passert.
Konsekvensen ved manglende tiltak kan være økt risiko for lekkasjer, driftsstans eller plutselige kostnader knyttet til reparasjon eller utskifting av ledningene.
TG3
Veggkonstruksjon
Utvendig trekledning fremstår stedvis værslitt og har behov for vedlikehold og overflatebehandling.
Det er registrert utetthet og mangelfull tetting rundt utvendig ventil i yttervegg.
Det er registrert hull/gjennomføring i kledning og vindsperre. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på hva gjennomføringen tidligere har vært benyttet til.
Det er montert musesperre i nedre kant av kledningen, men utførelsen er mangelfull. Det er registrert en åpning/glippe på ca. 15 mm mellom musesperre og tilstøtende konstruksjon. Musesperren har stedvis mangelfull tilpasning og avslutning.
Enkelte hjørnebord og detaljer fremstår med mangelfull innfesting eller har løsnet. Det er opplyst av eier at hjørnebord utvendig vil bli utbedret av aktør som har forårsaket skaden. Forholdet var ikke utbedret på befaringstidspunktet.
Ved tidligere befaring av tilstøtende boenhet i samme tomannsbolig, utført av Motakst AS i januar 2026, ble det registrert isdannelse og kondens på vindsperre bak isolasjon i loftsetasjen. Ved befaring av denne boenheten den 20.05.2026 ble det ikke registrert tilsvarende isdannelse. Det bemerkes at slike forhold er temperatur- og årstidsavhengige, og at befaringstidspunktet i mai gir begrenset grunnlag for å avdekke eventuell vinterkondens eller isdannelse. På bakgrunn av bygningens konstruksjonsmessige sammenheng vurderes det å være risiko for tilsvarende luftlekkasjer og kondensforhold også i denne boenheten.
Konsekvens/tiltak: Værslitt kledning bør overflatebehandles for å hindre videre nedbrytning, fuktopptak og utvikling av råteskader.
Utetthet rundt utvendig ventil må tettes/utbedres fagmessig for å hindre fuktinntrengning, luftlekkasjer, varmetap og risiko for skader i bakenforliggende konstruksjon.
Hull/gjennomføring i kledning og vindsperre må tettes fagmessig for å hindre fuktinntrengning, trekk og varmetap. Det er ikke fremlagt dokumentasjon på hva gjennomføringen tidligere har vært benyttet til.
Mangelfullt utført musesperre med åpninger kan gi økt risiko for at mus og andre skadedyr kommer inn bak kledning og videre inn i konstruksjonen. Dette kan føre til skader på isolasjon, luktproblemer og redusert funksjon i ytterveggen. Musesperren bør utbedres slik at åpninger tettes og avslutninger tilpasses fagmessig. Det må samtidig sikres at nødvendig lufting bak kledningen opprettholdes.
Løse hjørnebord og detaljer må festes og utbedres for å sikre kledningens funksjon og redusere risiko for følgeskader. Eier opplyser at utvendige hjørnebord vil bli utbedret av aktør som utfører brøyting på eiendommen. Utbedringen var ikke utført eller kontrollert på befaringstidspunktet.
Det anbefales nærmere kontroll av ytterveggskonstruksjonen ved loftsetasjen, særlig med tanke på luftlekkasjer, dampsperre/dampsjikt, isolasjonsutførelse og mulig kondensproblematikk. Kontroll bør utføres under relevante temperaturforhold eller ved åpning av konstruksjonen. Eventuelle tiltak må vurderes etter nærmere undersøkelse. Manglende utbedring kan medføre risiko for kondens, fuktskader og redusert energieffektivitet.
Takkonstruksjon/Loft
Det er påvist fukt-/råteskader i takkonstruksjonen. Ved tidligere befaring av tilstøtende boenhet i samme tomannsbolig, utført av Motakst AS i januar 2026, ble det registrert isdannelse ved undersiden av/opp mot trobordene, synlig fra terrasseområdet. Det ble i tillegg målt forhøyede fuktverdier i tilknyttet trekonstruksjon, med målt fuktinnhold på 23,4 %. Dette tilsier aktiv fuktbelastning på måletidspunktet.
Det ble også registrert synlig misfarging og mørke partier i treverket, som kan indikere fuktpåvirkning og begynnende nedbrytning.
Ved befaring av denne boligdelen den 20.05.2026 ble det ikke registrert tilsvarende isdannelse. Det bemerkes at isdannelse/kondens i takkonstruksjoner er temperatur- og årstidsavhengig, og at befaringstidspunktet i mai gir begrenset grunnlag for å avdekke eventuell vinterkondens/isdannelse.
Skadebildet som ble observert i januar 2026 gjelder samme bygningskropp/felles takkonstruksjon og tyder på kondensdannelse som følge av varm og fuktig inneluft som trenger ut i takkonstruksjonen. Dette kan skyldes manglende eller begrenset effekt av dampsperre/dampsjikt, det vil si sjiktet som skal hindre fuktig inneluft i å trenge ut i isolerte konstruksjoner. Andre mulige årsaker kan være luftlekkasjer og/eller utilstrekkelig ventilasjon i takkonstruksjonen.
På bakgrunn av at loftet/takkonstruksjonen i utgangspunktet er felles for tomannsboligen, vurderes det at forholdet kan ha relevans også for denne boligdelen.
Konsekvens/tiltak: Kondens og fuktbelastning i takkonstruksjonen kan over tid føre til misfarging, mugg-/svertesopp, råteskader og redusert levetid på trekonstruksjoner.
Det anbefales nærmere kontroll av felles takkonstruksjon/loftsrom, særlig med tanke på luftlekkasjer fra oppvarmede rom, dampsperre/dampsjikt, isolasjonsutførelse og lufting av takkonstruksjonen. Med dampsperre/dampsjikt menes sperren som skal hindre varm og fuktig inneluft i å trekke ut i takkonstruksjonen.
Kontroll bør utføres under relevante temperaturforhold, alternativt ved åpning av konstruksjonen, for å avklare omfang og eventuell skadeutbredelse. Eventuelle tiltak må vurderes etter nærmere undersøkelse.
Vinduer
Det er registrert slark i vridere på flere/samtlige kontrollerte vinduer.
Det er registrert mindre hakk/skade i vinduskarm på kjøkken.
Det er registrert sprekk i vindusforing ved vindu i spisestue.
Det er registrert knust glassrute i ett kjellervindu i felles del av kjeller. Det er montert gulvlaminatbord foran den knuste glassruten. Dette vurderes som en midlertidig og ikke fagmessig løsning.
Det er registrert sprekker og malingsavflassing på vindu i kjeller.
Flere kjellervinduer har kun ett glass. Dette gir lavere isolasjonsevne enn vinduer med isolerglass/koblet glass.
Vindu i loftsetasjen/felles loft er råteskadet. Vennligst spesifiser hvor på vinduet råteskaden er observert.
Det er registrert mangelfull beslagsutførelse over og under vinduer, herunder manglende oppbrett/oppkant mot vindussmyg/kledning. Det ble ikke registrert sikre tegn til fuktinntrengning i tilknytning til dette ved den visuelle kontrollen, men utførelsen gir økt risiko for fuktbelastning i overgang mellom vindu, beslag og yttervegg.
Konsekvens/tiltak: Vridere med slark bør justeres eller skiftes for å sikre tilfredsstillende lukking og funksjon.
Mindre skade i vinduskarm på kjøkken og sprekk i vindusforing ved spisestue bør utbedres lokalt for å hindre videre skadeutvikling.
Knust glassrute i felles kjeller må skiftes/utbedres. Midlertidig tildekking med gulvlaminatbord er ikke en fagmessig eller varig løsning. Forholdet gir svekket funksjon og kan medføre økt risiko for fuktinntrengning, trekk, varmetap og skader i tilstøtende konstruksjoner.
Kjellervinduer med sprekker og malingsavflassing bør vedlikeholdes, skrapes, behandles og males. Skadde deler må skiftes ved behov.
Kjellervinduer med enkelt glass har begrenset isolasjonsevne og kan gi varmetap, kaldras og økt risiko for kondens på kalde flater. Utskiftning til vinduer med bedre isolasjonsevne bør vurderes.
Råteskadet vindu i loftsetasjen/felles loft må skiftes for å hindre videre forringelse og redusere risiko for fukt- og råteskader i tilstøtende bygningsdeler.
Beslag over og under vinduer bør utbedres slik at vann ledes kontrollert bort fra vindu og yttervegg. Oppbrett/oppkant mot vindussmyg/kledning og tilfredsstillende avslutning mot vinduskarm bør etableres ved vedlikehold eller utskifting, for å redusere risiko for fuktbelastning i konstruksjonen.
Balkonger, terrasser og rom under balkonger
Det er påvist fukt-/råteskader i konstruksjonen. Det er registrert sprekker i flere bjelker i terrasse-/balkongkonstruksjonen.
Det er registrert laskede/skjøtte bjelker. Enkelte skjøter/lasker er utført slik at deler av bjelkene ikke har sammenhengende føring fra bærepunkt til bærepunkt.
Det er registrert varierende og stedvis mangelfull utførelse ved søyler, bjelker, skjøter og opplagring. Utførelsen medfører usikkerhet rundt lastoverføring og bæreevne.
Det er registrert råteskader/vesentlig nedbrytning i rekkverk og håndlist.
Rekkverksbord har løsnet på nord- og østside.
Det er registrert svimerker/brennemerker i enkelte terrassebord.
Terrassebordene er festet med spiker, og det er registrert oppstikkende spiker/spiker som har krøpet opp.
Konsekvens/tiltak: Sprekker i bjelker, laskede/skjøtte bjelker og mangelfull utførelse ved opplagring kan gi svekket bæreevne og redusert sikkerhet ved bruk av terrassen/balkongen.
Konstruksjonen må kontrolleres av kvalifisert fagperson med vurdering av dimensjonering, bæring, opplagring, skjøter/lasker og søyler. Det må påregnes utbedring eller utskifting av skadde og svekkede konstruksjonsdeler.
Råteskadet rekkverk og håndlist må utbedres eller skiftes. Løse rekkverksbord må festes eller skiftes for å ivareta personsikkerheten.
Oppstikkende spiker må slås ned eller erstattes med egnet innfesting for terrassebord. Terrassebord med svimerker/brennemerker og øvrig slitasje bør vurderes for lokal utskifting eller utbedring.
Inntil bæreevne og rekkverkssikkerhet er nærmere kontrollert og eventuelt utbedret, bør bruk av terrassen/balkongen begrenses for å unngå fare for personskade eller ytterligere skade på konstruksjonen.
Rom Under Terreng
Det er registrert salt- og kalkutslag på gulv og vegger.
Det er registrert avflassing av mur- og pussede overflater.
Vegger er stedvis isolert med tresonitt som er pusset og malt.
Det er påvist flere riss og sprekker i mur- og betongvegger.
I sørvestre hjørne på vaskerom i kjeller er det registrert fuktmerker. Det står avfukter i rommet.
Det er indikasjoner på fuktgjennomtrenging i kjellergulv og kjellermur.
Enkelte rom og deler av kjeller var så fulle av lagrede gjenstander at fullstendig kontroll ikke var mulig.
Konsekvens/tiltak: Salt- og kalkutslag, avflassing av mur/puss og fuktmerker indikerer fuktbelastning i kjellerkonstruksjonen. Dersom fuktbelastningen vedvarer, kan dette føre til videre nedbrytning av puss/murflater, misfarging, lukt, muggvekst og redusert brukbarhet av kjellerrommene.
Fuktmerker i sørvestre hjørne på vaskerom bør undersøkes nærmere for å avklare årsak og omfang, da dette kan skyldes fuktinntrengning fra grunnen eller sviktende drenering/fuktsikring utvendig.
Tresonitt på murvegger under terreng er fuktømfintlig og kan skjule fukt- eller muggskader bak overflaten. Ved vedvarende fuktbelastning er det risiko for skjulte skader i slike materialer.
Riss og sprekker i mur- og betongvegger bør holdes under oppsikt. Dersom sprekkene utvikler seg, eller det registreres økt fuktinntrengning, bør forholdet undersøkes nærmere av fagkyndig.
Det anbefales nærmere kontroll av fuktforholdene i kjeller, inkludert vurdering av drenering, utvendig fuktsikring, terrengforhold og ventilasjon. Bruk av avfukter kan redusere luftfuktigheten, men løser ikke nødvendigvis årsaken til fuktinntrengningen.
Lagrede gjenstander bør fjernes eller flyttes slik at det kan gjennomføres fullstendig kontroll av gulv, vegger og hjørner i kjeller.
Etasje - Bad - Generell
Badet har flislagt gulv og flislagte vegger. Himlingen har malte plater. Rommet er innredet med badekar med dusjløsning, servantinnredning og toalett. Det er mekanisk avtrekk i vegg.
Aktuell byggeforskrift vurderes å være byggeforskrifter fra før 1997.
Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelse, oppbygging, membran/tettesjikt eller eventuelle senere oppgraderinger av badet. Våtrommet må oppgraderes for å tåle normal bruk etter dagens krav. Det er registrert eldre støpejernssluk.
Det foreligger ikke dokumentasjon på tilfredsstillende tilslutning mellom sluk og membran/tettesjikt.
Det er registrert ufagmessige rørgjennomføringer i gulv.
Rørgjennomføringer i gulv er ført gjennom våtsone/gulvkonstruksjon uten dokumentert tetting mot membran/tettesjikt.
Konsekvens/tiltak: Våtrommet har behov for omfattende oppgraderinger. For å sikre en løsning som oppfyller gjeldende krav, bør tettesjikt, sluk og røropplegg oppgraderes og dokumenteres. Eldre støpejernssluk og manglende dokumentasjon på tilslutning mellom sluk og membran/tettesjikt gir usikkerhet rundt tetthet i overgangene. Dersom overgangen ikke er tett, kan vann trenge ned i gulvkonstruksjonen og føre til skjulte fuktskader.
Ufagmessige rørgjennomføringer i gulv gir økt risiko for lekkasje og fuktinntrengning i konstruksjonen. Rørgjennomføringer i våtromsgulv er kritiske punkter, og mangelfull tetting kan føre til fuktskader i gulv og tilstøtende konstruksjoner.
Selv om det er målt fall mot sluk, reduserer ikke dette risikoen knyttet til eldre sluk, manglende dokumentasjon på membran/tettesjikt og ufagmessige rørgjennomføringer.
Det må påregnes renovering/oppgradering av våtrommet, inkludert utskifting av eldre støpejernssluk, etablering av nytt dokumentert tettesjikt og fagmessig utførelse av rørgjennomføringer, for å redusere risikoen for fuktskader og lekkasjer.
Fuktsikring og drenering
Det mangler, eller på grunn av alder er det sannsynlig at det mangler, utvendig fuktsikring av grunnmuren ved kjeller/underetasje. Mer enn halvparten av forventet levetid på drenering er overskredet. Det er ut ifra observasjoner konstatert at drenering/tettesjikt har funksjonssvikt/svært begrenset effekt. Mer enn halvparten av forventet brukstid på drenering er overskredet.
Det er ikke fremlagt dokumentasjon på utførelse, oppbygning eller eventuell senere utskifting/oppgradering av drenering og utvendig fuktsikring av grunnmur.
Masser rundt boligen er ukjente.
Det er registrert indikasjoner på fuktbelastning i kjeller, herunder salt-/kalkutslag, avflassing av mur/pussede overflater og fuktmerker i sørvestre hjørne på vaskerom.
Registrerte fuktindikasjoner i kjeller viser at grunnmur/gulv mot terreng er fuktbelastet. Dette indikerer redusert eller mangelfull funksjon på drenering og/eller utvendig fuktsikring.
Konsekvens/tiltak: Alder, manglende dokumentasjon og registrerte fuktindikasjoner i kjeller gir økt risiko for videre fuktinntrengning i grunnmur og kjellergulv.
Manglende eller sviktende drenering/fuktsikring kan føre til fuktskader, salt-/kalkutslag, avflassing av mur- og pussflater, lukt, muggvekst og redusert brukbarhet av kjellerarealer. Over tid kan dette også bidra til redusert levetid på tilstøtende konstruksjoner og forringelse av innemiljøet.
Det bør etableres ny drenering og utvendig fuktsikring av grunnmuren for å redusere fuktbelastningen mot kjeller/underetasje og hindre videre fuktinntrengning.
Ved utbedring bør det også vurderes terrengfall, bortledning av takvann/overvann, grunnmursplast/fuktsikring og masser mot grunnmur. Det bør fremskaffes dokumentasjon på utført arbeid for å sikre at tiltakene er fagmessig utført.
Grunnmur og fundamenter
Grunnmuren har sprekkdannelser. Det er registrert malingsavflassing på grunnmur og kjelleryttervegger.
Det er registrert avskalling og skade på hjørnet av grunnmuren, hvor en større bit av mur/pusset overflate har løsnet.
Det er registrert ventil i kjellermur med rustskader. I tillegg er det plassert tøy/tekstil inne i ventilen.
Det er tett vegetasjon inntil grunnmuren.
Det er registrert mindre søkk i terrenget foran kjellervinduet under terrassen.
Konsekvens/tiltak: Malingsavflassing og avskalling på murflater bør utbedres for å forhindre videre nedbrytning, fuktinntrengning og overflateskader på grunnmur og kjelleryttervegger.
Skadet hjørne og løsnet mur-/pussdel må repareres for å hindre ytterligere skade og fuktpåvirkning i murkonstruksjonen.
Rustet ventil i kjellermur bør skiftes eller utbedres, og tøy/tekstil i ventilen må fjernes for å sikre tilstrekkelig ventilasjon. Redusert ventilasjon kan føre til økt luftfuktighet, lukt, kondens og fuktrelaterte skader i kjeller.
Vegetasjon tett inntil grunnmur bør fjernes eller holdes nede, da dette kan holde på fukt mot muren og vanskeliggjøre inspeksjon og vedlikehold.
Søkk i terreng foran kjellervindu under terrasse bør fylles eller avrettes for å hindre at vann samler seg ved grunnmur/vindu, noe som kan øke risikoen for fuktinntrengning i kjeller.
TGIU
Andre tomteforhold
Enkelte av de registrerte bygningsmessige avvikene og tilhørende tiltak omfatter fellesdeler av bygget. Det foreligger ikke informasjon om hvordan kostnader til vedlikehold og utbedringer av disse fellesdelene fordeles mellom seksjonene. Det tas derfor forbehold om eierseksjonens økonomiske ansvar knyttet til fremtidige tiltak på felles bygningsdeler.
Det anbefales at forholdene rundt ansvars- og kostnadsfordeling undersøkes nærmere, for eksempel ved innhenting av vedtekter, sameieavtale eller styreuttalelse.
Helse, miljø og sikkerhet
Vurdering av forhold som kan ha betydning for helse, miljø og sikkerhet i boligen. Dette inkluderer vurdering av balkonger, terrasser og trapper med hensyn til rekkverk, rekkverkshøyder, åpninger i rekkverk, håndløpere og tilsvarende forhold vurdert opp mot dagens krav der dette er relevant.
Videre er det gjort en vurdering av radonforhold, elektrisk anlegg og branntekniske forhold, herunder røykvarslere, brannslukningsutstyr, rømningsveier og synlige avvik i branncelleinndeling. I tillegg er forstøtningsmurer samt eiendommens beliggenhet i forhold til eventuell flom- og rasfare vurdert.
Vurderingene under dette punktet er kun ment som en generell sikkerhetsgjennomgang, og det settes ikke tilstandsgrad (TG) på de forhold som inngår her. Rekkverket på balkong eller terrasse er for lavt i forhold til dagens krav. Eiendommen ligger i et rasfarlig /skredutsatt område i henhold til kommunedelsplan/NVE. Åpninger i rekkverk på balkong eller terrasse er ikke i henhold til krav i dagens forskrifter. Det er ikke foretatt radonmålinger, og bygget er heller ikke utført med radonsperre. Eiendommen ligger innenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred iht. NVE Atlas.
Konsekvens/tiltak: Det bør gjennomføres radonmålinger. Rekkverk på balkong eller terrasse bør utbedres slik at høyde og åpninger tilfredsstiller dagens krav, for å redusere risikoen for fallulykker.
Det bør gjennomføres radonmålinger, og eventuelle tiltak bør vurderes dersom forhøyede verdier påvises, for å unngå helserisiko knyttet til radoneksponering.
Det anbefales å innhente en geoteknisk vurdering av eiendommen, da beliggenheten innenfor aktsomhetsområde for kvikkleireskred medfører økt risiko for skredhendelser.
Garasje - er beskrevet som et saneringsobjekt, og er ikke tilstandsvurdert.